Velkommen til foreldremekling!

Her får du informasjon om møte for foreldremekling som du er blitt innkalt til. Det er fint om du leser dette før du kommer.  

Det er obligatorisk oppmøte for begge foreldre til det første møtet i meklingen. Dere får med dere en meklingsattest når dere går. 

Møtet vil holdes av meg, Gøsta Thommesen. Jeg har vært autorisert foreldremekler i familievernet siden 2003 og samarbeider med alle familiekontorene i Oslo-området. Jeg har en spesialutdannelse i konfliktforståelse og konfliktmegling. Jeg har utdannelse i og erfaring med å forstå hva som skjer i et samlivsbrudd og etterpå, og hvordan dette påvirker barna. Jeg kjenner mange gode løsninger for barn i ulike aldre. Formelt er jeg fremdeles advokat, men har jobbet på heltid med mekling siden 2003, både for familier, på arbeidsplass og i andre sammenhenger. 

Nedenfor kommer først veibeskrivelser. Så kommer informasjon om meklingsordningen og meklingsmøtene. 

Spørsmål eller kommentarer?  Chat med oss på Messenger, tekste til 91719782 eller skriv til bestilling@foreldremegling.no. 

Veibeskrivelser

Dersom du har fått time i Oslo sentrum, får du veibeskrivelse tilsendt på sms. 

Dersom du har fått time på Ammerud, har du veibeskrivelser her:

Kontoret ligger i underetasjen i en enebolig, ikke i et kontorbygg.

Kommer du gående, f.eks. fra T-banen eller bussholdeplass, så gir Google Maps forslag til en dårlig rute. Les heller beskrivelsen nedenfor.

Parkering skjer i nærheten og ikke rett ved huset - se nedenfor.

Adressen på Ammerud er Tjernveien 29, 0957 Oslo. 

Se kart.

T-bane

Det er 13-14 minutter å gå fra Ammerud T-banestasjon. Ta linje 4 eller 5 dit. Når du kommer ut fra stasjonen, krysser du veien i fotgjengerfeltet til venstre for stasjonen og går opp en liten bakke. Ta med en gang til høyre opp Lilloseterveien (her vil gps heller at du går rett frem). Etter å ha kommet over en bakketopp og litt ned igjen, ta til venstre i Ammerudhellinga. Ganske raskt treffer du Tjernveien i et T-kryss. Gå til høyre. Du går med én gang forbi en barnehage med parkeringsplass. Etter parkeringsplassen ligger grått hus på samme side. Det er nr. 31. Du skal gå opp til høyre i oppkjørselen foran det grå huset. Nr. 29, hvor vi holder til, er hvitt og ligger på oppsiden av det grå. Inngangen er i underetasjen.

Se kart.

Buss

Noen bussruter stopper på rv. 4 / Trondheimsveien ved Ammerud. Du går opp fra riksveien og til T-banestasjonen som er rett ved. Så følger du beskrivelsen ovenfor.

Mange bussruter stopper på Grorud eller Stovner. Herfra kan du ta T-banen ett eller to stopp til Ammerud og gå opp - se beskrivelsen ovenfor. 

Se kart.

Bil

Det dessverre er ikke mulig å parkere rett ved huset. Det er gratis parkering rett i nærheten, til venstre for Apalløkka idrettshall/flerbrukshall, som ligger i Tjernveien 10, ved siden av Apalløkka skole. Dette er tre minutter å gå fra oss. Når du kommer i bil opp Ammerudhellinga og treffer krysset med Tjernveien, kjører du til venstre for å finne hallen. Så går du tilbake til krysset, og der ser du nr. 29 rett etter barnehagen som ligger i krysset. Huset er hvitt og ligger i en oppkjørsel på høyre side, på oppsiden av et grått hus.

Se kart.  

Meklingsordningen

Meklingsmøtene er gratis. Jeg mekler etter den offentlige ordningen som gir meklingsattest. Attesten får dere med dere når dere går fra første møte, etter minumum en time.

I meklingen er tema hvordan felles barn best mulig kan ivaretas fremover. 

Meklingsordningen gjelder foreldre som har barn sammen under 16 år. Mekling er obligatorisk
- når foreldrene er gift og skal separeres,
- når samboere går fra hverandre, og
- ved diskusjon mellom foreldrene om barn fra et tidligere forhold de har hatt.

Det første møtet er bare for foreldrene. Barn skal ikke tas med. Det er viktig å tenke på barnevakt, hvis ikke barnet er i skole eller barnehage. I noen meklinger inviterer vi barna med senere. Se mer nedenfor om dette.

Du kan også lese Barne- og familieetatens informasjon om meklingsordningen.

Hva skjer i møtet?

Tema for meklingen er hvordan dere best mulig kan ta vare på felles barn fremover og hvordan dere kan samarbeide om dette. Dette er ment som hjelp til selvhjelp. Mekleren bestemmer ikke noe for dere. Dere får hjelp til å få snakket sammen og å finne ut hva dere mener er viktig for barnet og for dere selv.

Det er ikke nødvendigvis lett å sitte å snakke sammen med sin eks-partner. En del av meklerens oppgave er å hjelpe dere i nettopp dette, å lytte til dere begge, og hjelpe dere med å få noe godt ut av samtalen. Dette er uformelt, og mekleren har taushetsplikt.

Å diskutere hva som er best for barnet kan det være mye følelser i. Dette er det rom for å snakke om i møtet. Følelsene styrer mye. Kjenner man dem bedre, kan det være lettere å velge fornuftig. 

Mekleren kan gi dere råd om hva som er bra for barn som har skilte foreldre, kan gi eksempler på gode løsninger for felles barn, og kjenner til reglene som gjelder. Mekleren kan hjelpe dere med å sette opp en skriftlig avtale om barnet. Det er nesten alltid lurt å ha.

Telefoner skal normalt være avslått under møtet. Opptak er forbudt. 

Typiske temaer

- Hverdagen - hvor er barnet på dagtid de enkelte dager, og om natten de enkelte dager
- Ferier og høytider - hvor er barnet
- Samarbeidet og dialogen mellom foreldrene  -  hva går lett, hva går dårlig, hvilke følelser er det som styrer dere
- Hvem bestemmer over de større forholdene i hverdagen for barnet
- Se nederst på siden for en mer detaljert oversikt

Praktisk

Det er fint om dere setter av et par timer til det første møtet, så ikke dere har det for travelt. Det er viktige ting dere vil snakke om.

Meklingen kan gå over ett møte eller flere møter etter hva som er behovet. Dere får uansett meklingsattest med dere fra det første møtet. Det er bare det første møtet - én time minimum - som er obligatorisk.

Barnet kan komme og snakke med mekleren som del av meklingen, når det er nådd skolealder. Dette kan både barnet og foreldrene ha nytte og glede av. Å snakke med en nøytral person om hvordan hun eller han har det under et brudd eller under en konflikt mellom foreldrene, kan ofte være lettere enn å snakke med mor og far. Barn setter pris på å bli hørt, få sagt hvordan de har det, og få si hva de ønsker seg for hvordan verden skal være videre. Muligheten for å la barnet snakke med mekleren tas opp i det første møtet.

Å ta vare på barn når foreldrene bor fra hverandre ...

Hva er de beste ordningene for barnet? Dere avgjør sammen hvordan dette skal være. Her er noen temaer å tenke på.

Noen ting bør dere alltid ha klar avtale om. Noe kan dere kanskje snakke om senere. Noe finner dere ut av underveis, fra gang til gang. Mekleren kan gi dere råd med på veien, kan hjelpe dere å finne gode løsninger, og kan hjelpe dere med å skrive en avtale.

FORDELING AV TID

HVOR SKAL BARNET VÆRE PÅ DAGTID?

Hvor er barnet på ettermiddagene i løpet av uken? På dagtid i helgen? Hva er best for barnet?

En avtale kan godt inneholde dager hvor barnet overnatter hos den ene og er på ettermiddagstid / dagtid hos den andre. Det kan blant annet være lurt når barnet overnatter mange dager ad gangen hos den ene. Da kan særlig små barn savne den andre hvis man ikke legger inn noe kontakt underveis.

HVOR SKAL BARNET SOVE?

Hva er best for barnet? De aller fleste lager en fast plan, for eksempel slik:

For de minste barna gjelder spesielle hensyn i forhold til overnattinger.

HVOR SKAL BARNET VÆRE I FERIER OG HØYTIDER?

Vinterferie - Påskeferie - 17. mai - Sommerferie - Høstferie - Juleferie - Eid - Andre?

Sommerferien blir hos de fleste foreldre delt opp så barnet får tid med begge foreldre. De andre, kortere feriene kan også deles opp, eller barnet kan være annenhver gang med hver forelder. Noen foreldre avtaler fra gang til gang hvor barnet skal være. Mange foreldre lager et fast system, så de kan planlegge på lang sikt.

For de minste barna gjelder spesielle hensyn i forhold til ferier.

SAMARBEID

KONTAKTEN MELLOM FORELDRENE

Når skal dere snakke sammen? Hvordan skal dere ha kontakt? Hvordan skal dere snakke til hverandre?

Hva skal dere informere hverandre om når det gjelder barna?

Hvordan skal dere utveksle informasjon, og hvor ofte skal dere gjøre det?

KONTAKTEN MED BARNA

Hvordan skal dere ta hensyn til barnas meninger om sin egen hverdag?

Hvordan kan dere skjerme barna fra voksne diskusjoner og konflikter?

Hvordan skal dere snakke om hverandre med barna?

FLEKSIBILITET

Ønske om bytting av samværsdager - hvordan skal dere håndtere det?

Barnets ønske om kontakt med den andre forelderen utenom programmet - hva skal gjelde for dette?

Hvis en av dere ønsker å flytte - hvordan er det best å samarbeide da?

ORGANISERING

HENTING OG LEVERING

Hvordan dere oppfører dere og hva dere snakker om ved overleveringer

Hvem henter og leverer

Ansvar for eventuelle reiseutgifter

SYKDOM OG FRAVÆR - HVEM HAR ANSVAR

Sykedager - Legebesøk - Planleggingsdager - Foreldres sykdom

ANDRE OMSORGSPERSONER

Hvem av familie, venner osv. kan dere be om hjelp til barnepass?

Spør dere alltid hverandre først?

LIVSHENDELSER

Barnets bursdager - Foreldrenes bursdager - Families og venners bursdager

Barnets dåp eller konfirmasjon

Seremonier hos familie eller venner, som bryllup, begravelse osv.

En forelders skifte av jobb, kanskje med nye arbeidstider

Nye kjærester

INNKJØP OG UTGIFTER - HVEM HAR ANSVAR

Klær og utstyr - Fritidsaktiviteter - Helseutgifter

HVEM BESTEMMER

FAST BOSTED (BOSTEDSMYNDIGHET)

Et annet begrep for dette, som ble brukt mer før, er Daglig omsorg. Barneloven bruker Fast bosted. Dette kan være et forvirrende begrep, fordi det betyr noe annet her enn på daglig norsk. Det er derfor foreslått å finne en ny betegnelse. 

Fast bosted i lovens forstand handler ikke om barnets adresse. Det handler heller ikke om hvor mye barnet er hos far hhv. mor. Det handler derimot om hvem som tar de større beslutningene i hverdagen for barnet. Det typiske eksempelet på dette er valg av fritidsaktiviteter. Fiolin eller fotball? Korps eller kampsport? Skal barna være med på leirskoler eller turer? SFO eller ikke SFO? For barn under skolealder handler det også om valg av barnehage.

Dere avtaler om fast bosted - altså denne beslutningsmyndigheten - skal ligge enten hos én forelder eller skal være delt mellom dere.

Der hvor et barn sover alle netter eller nesten alle netter hos én forelder, er det vanligst å la barnets faste bosted ligge hos den forelderen. Det samme gjelder når barnet er spedbarn, altså det første leveåret eller to. Den forelderen har da det siste ordet i diskusjoner om de litt større beslutningene i hverdagen, der hvor dere ikke er enige. Men det er lov å ha delt bosted også i disse situasjonene. 

Når barnet ikke sover det aller meste hos én forelder, og barnet ikke er spedbarn, er det vanligst at barnet har delt bosted, selv om barnet sover mer hos den ene enn den andre. Da bestemmer dere like mye, så dere må bli enige om de litt større beslutningene i dagliglivet. Delt bosted har vanligvis en god effekt på stemingen og samarbeidet mellom foreldrene, fordi foreldrene er likestilt. Å la fast bosted ligge hos én forelder kan likevel være god løsning der foreldrene samarbeider veldig dårlig og det blir diskusjoner ut av den minste lille ting. Da er det noen ganger enklest og minst konfliktskapende at én av dere bestemmer, og at dere har færre diskusjoner. Dette kan dere godt avtale selv om barna bor like mye eller nesten like mye hos hver av dere.

Når fast bosted er delt, er det en ting som er viktig å vite: Da hører det med at ingen av foreldrene har lov til å flytte vekk innenlands med barnet uten den andres samtykke. Dette gir dermed barnet en mye større sikkerhet for at begge foreldre blir boende samme sted som det selv - som oftest en stor fordel.

Når fast bosted derimot ligger hos én forelder, har denne forelderen rett til å flytte med barnet innenlands. Forelderen har da etter loven plikt til å varsle den andre minst tre måneder før flyttingen. Hvis den andre da ikke er enig i at flyttingen er bra for barnet, så har foreldrene plikt til å gå til mekling. Hjelper ikke meklingen, så kan forelderen som er uenig i flyttingen gå til sak. Da vil det eneste spørsmålet være hvor det er best for barnet å bo. Hvis dommeren mener det er best for barnet å bli igjen, så blir det slik. Hvis dommeren mener det beste for barnet er å bli med den som flytter, så blir det slik.

FORELDREANSVAR (FORELDREMYNDIGHET)

Dette er det juridiske ansvaret for og myndigheten over barnet. Hvem som har foreldreansvaret styrer hvem som skriver under på pass-søknad til barnet, hvem som kan gi samtykke til medisinsk behandling, valg av skole for barnet og en del andre slike formelle forhold.

I Norge er hovedregelen at foreldre som bor fra hverandre har dette sammen - de har foreldreansvaret felles / delt. Derfor er det sjelden foreldrene trenger å diskutere dette. Hvem som har foreldreansvaret, er registrert i Folkeregisteret.

Når foreldremyndigheten er felles, kan ikke en forelder flytte utenlands med barnet uten samtykke fra den andre. Men foreldrene kan godt reise på vanlige ferier uten den andres tillatelse, dvs. opptil ca. en måned ad gangen.

Noen ganger er det riktig å la én forelder ha foreldreansvaret alene. Det kan være at den andre forelder er syk, eller bor i utlandet så det blir upraktisk å innhente signaturer, eller ikke stiller opp når beslutninger skal tas. Eller det kan være at konfliktnivået mellom foreldrene er så høyt at et samarbeid om disse forholdene ikke fungerer. I disse tilfellene kan det være best at én av dere har ansvaret. Dere kan overføre foreldremyndigheten til den ene ved å signere et skjema og sende inn til Folkeregisteret. Er dere ikke enige om hvor foreldreansvaret skal ligge, så er det mulig å gå til rettssak om dette.