Velkommen til foreldremegling!

Her får du informasjon om møte for foreldremekling som du er blitt innkalt til. Det er fint om du leser dette før du kommer.

Veibeskrivelse

Kontoret ligger midt i sentrum, ett kvartal fra Egertorget, Stortinget og Karl Johans gate. Adressen er Akersgaten 45. Dette er en trekantet bygning som har spissen opp mot krysset mellom Grensen og Akersgaten. Inngangen er fra Grensen. Den ligger mellom Kaffebrenneriet og Plantasjen.

Det står Meglingssenteret på ringeknappen. Vi holder til i 6. etasje.

T-bane: Fra Stortinget stasjon kan du velge utgangen som er merket Grensen (ikke Lille Grensen). Da kommer du ut tvers over gaten for oss.

Trikk: Det stopper flere trikkeruter på Stortorvet. Derfra går du oppover Grensen på venstre side, over toppen av bakken der Akersgaten krysser Grensen, og så noen meter nedover igjen før du finner inngangen.

Bil: Sentrum er vanskelig å kjøre i, og det er lite parkering i gatene. Vi anbefaler Sentrum P-hus (OnePark), som du når via Ring 2. Det er bare fire minutter å gå derfra til oss.

Meglingsordningen

Vi samarbeider med familiekontorene i Oslo og omegn. Vi mekler etter den offentlige ordningen som gir meklingsattest. Attesten får dere med dere når dere går fra første møte. Denne ordningen gjelder foreldre som har barn sammen under 16 år. I meglingen diskuterer dere hvordan felles barn skal ivaretas fremover, ved hjelp av megleren.

Megling er obligatorisk

- når foreldrene er gift og skal separeres,

- når samboere går fra hverandre, og

- ved diskusjon mellom foreldrene om barn fra tidligere forhold.

Gøsta Thommesen er offentlig godkjent foreldremegler ved Meglingssenteret.

Møtene er gratis.

Det første møtet er bare for foreldrene. I noen meglinger inviterer vi barna med senere i meglingen. Se mer nedenfor om dette.

Du kan også lese Barne- og familieetatens informasjon om meklingsordningen.

Hva skjer i møtet?

Tema for meglingen er hvordan dere best mulig kan ta vare på felles barn fremover og hvordan dere kan samarbeide om dette. Dette er ment som hjelp til selvhjelp. Megleren bestemmer ikke noe for dere. Dere får hjelp til å få snakket sammen og å finne ut hva dere mener er viktig for barnet og for dere selv.

Det er ikke nødvendigvis lett å sitte å snakke sammen med sin eks-partner. En del av meglerens oppgave er å hjelpe dere i nettopp dette, å lytte til dere begge, og hjelpe dere med å få noe godt ut av samtalen. Dette er uformelt, og megleren har taushetsplikt.

Megleren kan gi dere råd og eksempler på gode løsninger for felles barn, og kjenner til reglene som gjelder. Megleren kan hjelpe dere med å sette opp en skriftlig avtale om barnet. Det er nesten alltid lurt å ha.

Typiske emner:

- Hverdagen - hvor er barnet på dagtid og om natten
- Ferier og høytider - hvor er barnet
- Samarbeidet og dialogen mellom foreldrene
- Hvem bestemmer over de større forholdene i hverdagen for barnet
- Se nederst på siden for en mer detaljert oversikt

Det er fint om dere setter av et par timer til det første møtet, så ikke dere har det for travelt. Det er viktige ting dere snakker om.

Meglingen kan gå over ett møte eller flere møter etter hva som er behovet. Dere får uansett meglingsattest med dere fra det første møtet. Kun det første møtet er obligatorisk.

Barnet kan komme og snakke med megleren som del av meglingen, når det er nådd skolealder. Dette kan både barnet og foreldrene ha nytte og glede av. Å snakke med en nøytral person om hvordan hun eller han har det under et brudd eller under en konflikt mellom foreldrene, kan ofte være lettere enn å snakke med mor og far. Barn setter pris på å bli hørt, få sagt hvordan de har det, og få si hva de ønsker seg for hvordan verden skal være videre. Muligheten for å la barnet snakke med megleren tas opp i det første møtet.

Å ta vare på barn når foreldrene bor fra hverandre ...

Hva er de beste ordningene for barnet? Dere avgjør sammen hvordan dette skal være. Her er temaer å tenke på. Noe bør dere alltid ha klar avtale om. Noe kan dere kanskje snakke om senere. Noe finner dere ut av underveis, fra gang til gang. Megleren kan gi dere råd med på veien, kan hjelpe dere å finne gode løsninger, og kan hjelpe dere med å skrive en avtale.

FORDELING AV TID

HVOR SKAL BARNET VÆRE PÅ DAGTID?

Hvor er barnet på ettermiddagene i løpet av uken? På dagtid i helgen? Hva er best for barnet?

En avtale kan godt inneholde dager hvor barnet overnatter hos den ene og er på ettermiddagstid / dagtid hos den andre. Det kan blant annet være lurt når barnet overnatter mange dager ad gangen hos den ene. Da kan særlig små barn savne den andre hvis man ikke legger inn noe kontakt underveis.

HVOR SKAL BARNET SOVE?

Hva er best for barnet? De aller fleste lager en fast plan, for eksempel slik:

For de minste barna gjelder spesielle hensyn i forhold til overnattinger.

HVOR SKAL BARNET VÆRE I FERIER OG HØYTIDER?

Vinterferie - Påskeferie - 17. mai - Sommerferie - Høstferie - Juleferie - Eid - Andre?

Sommerferien blir hos de fleste foreldre delt opp så barnet får tid med begge foreldre. De andre, kortere feriene kan også deles opp, eller barnet kan være annenhver gang med hver forelder. Noen foreldre avtaler fra gang til gang hvor barnet skal være. Mange foreldre lager et fast system, så de kan planlegge på lang sikt.

For de minste barna gjelder spesielle hensyn i forhold til ferier.

SAMARBEID

KONTAKTEN MELLOM FORELDRENE

Når skal dere snakke sammen? Hvordan skal dere ha kontakt? Hvordan skal dere snakke til hverandre?

Hva skal dere informere hverandre om når det gjelder barna?

Hvordan skal dere utveksle informasjon, og hvor ofte skal dere gjøre det?

KONTAKTEN MED BARNA

Hvordan skal dere ta hensyn til barnas meninger om sin egen hverdag?

Hvordan kan dere skjerme barna fra voksne diskusjoner og konflikter?

Hvordan skal dere snakke om hverandre med barna?

FLEKSIBILITET

Ønske om bytting av samværsdager - hvordan skal dere håndtere det?

Barnets ønske om kontakt med den andre forelderen utenom programmet - hva skal gjelde for dette?

Hvis en av dere ønsker å flytte - hvordan er det best å samarbeide da?

ORGANISERING

HENTING OG LEVERING

Hvordan dere oppfører dere og hva dere snakker om ved overleveringer

Hvem henter og leverer

Ansvar for eventuelle reiseutgifter

SYKDOM OG FRAVÆR - HVEM HAR ANSVAR

Sykedager - Legebesøk - Planleggingsdager - Foreldres sykdom

ANDRE OMSORGSPERSONER

Hvem av familie, venner osv. kan dere be om hjelp til barnepass?

Spør dere alltid hverandre først?

LIVSHENDELSER

Barnets bursdager - Foreldrenes bursdager - Families og venners bursdager

Barnets dåp eller konfirmasjon

Seremonier hos familie eller venner, som bryllup, begravelse osv.

En forelders skifte av jobb, kanskje med nye arbeidstider

Nye kjærester

INNKJØP OG UTGIFTER - HVEM HAR ANSVAR

Klær og utstyr - Fritidsaktiviteter - Helseutgifter

HVEM BESTEMMER

FAST BOSTED (BOSTEDSMYNDIGHET)

Et annet begrep for dette, som ble brukt mer før, er Daglig omsorg. Barnloven bruker Fast bosted.

Dette handler ikke først og fremst om hvor barnet bor, men hvem som tar de større beslutningene i hverdagen for barnet. Det typiske eksempelet på dette er valg av fritidsaktiviteter. Fiolin eller fotball? Korps eller kampsport? Skal barna være med på leirskoler eller turer? SFO eller ikke SFO? For barn under skolealder går valg av barnehage inn her.

Dere avtaler om fast bosted skal være enten hos én forelder eller skal være delt mellom dere.

Der hvor et barn sover alle eller nesten alle netter hos én forelder, er det vanligst å la barnets faste bosted ligge hos den forelderen. Den forelderen har da det siste ordet i diskusjoner om de litt større beslutningene i hverdagen, der hvor dere ikke er enige.

Når barnet ikke sover det aller meste hos én forelder, er det vanligst at barnet har delt bosted, selv om barnet sover mer hos den ene enn den andre. Da bestemmer dere like mye, så dere må bli enige om de litt større beslutningene i dagliglivet.

Når fast bosted er delt, hører det med at ingen av foreldrene har lov til å flytte vekk innenlands med barnet uten den andres samtykke.

Når fast bosted ligger hos én forelder, har denne forelderen rett til å flytte med barnet innenlands. Forelderen har da etter loven plikt til å varsle den andre minst tre måneder på forhånd. Hvis den andre da ikke er enig i at flyttingen er bra for barnet, så har foreldrene plikt til å gå til megling. Hjelper ikke meglingen, så kan forelderen som er uenig i flyttingen gå til sak. Da vil det eneste spørsmålet være hvor det er best for barnet å bo. Hvis dommeren mener det er best for barnet å bli igjen, så blir det slik. Hvis dommeren mener det beste for barnet er å bli med den som flytter, så blir det slik.

Å la fast bosted ligge hos én forelder kan være god løsning der foreldrene samarbeider veldig dårlig. Da er det noen ganger enklest og minst konfliktskapende at én av dere bestemmer, og at dere har færre diskusjoner. Dette kan dere godt avtale selv om barna bor like mye eller nesten like mye hos hver av dere.

FORELDREANSVAR (FORELDREMYNDIGHET)

Dette er det juridiske ansvaret for og myndigheten over barnet. Hvem som har foreldreansvaret styrer hvem som skriver under på pass-søknad til barnet, hvem som kan gi samtykke til medisinsk behandling, valg av skole for barnet og en del andre slike formelle forhold.

I Norge er hovedregelen at foreldre som bor fra hverandre har dette sammen - de har foreldreansvaret felles / delt. Derfor er det sjelden foreldrene trenger å diskutere dette. Hvem som har foreldreansvaret, er registrert i Folkeregisteret.

Når foreldremyndigheten er felles, kan ikke en forelder flytte utenlands med barnet uten samtykke fra den andre. Men foreldrene kan godt reise på vanlige ferier uten den andres tillatelse, dvs. opptil ca. en måned ad gangen.

Noen ganger er det riktig å la én forelder ha foreldreansvaret alene. Det kan være at den andre forelder er syk, eller bor i utlandet så det blir upraktisk å innhente signaturer, eller ikke stiller opp når beslutninger skal tas. Eller det kan være at konfliktnivået mellom foreldrene er så høyt at et samarbeid om disse forholdene ikke fungerer. I disse tilfellene kan det være best at én av dere har ansvaret. Dere kan overføre foreldremyndigheten til den ene ved å signere et skjema og sende inn til Folkeregisteret. Er dere ikke enige om hvor foreldreansvaret skal ligge, så er det mulig å gå til rettssak om dette.